søndag 8. februar 2009

The good old seventies and an ordinary saturday

Hei!


Denne helgen har virkelig vært hektisk, men på en god måte. All tid har gått til å være med venner, både gamle og nye. På fredag var det tid for hippie-bursdag at my house og det var jo en opplevelse for seg selv. En haug med morsomme, rare og flotte mennesker kledd opp fra topp til tå med klær fra det gode gamle 70-tall. Det var virkelig morsomt å se alle de merkelige og umenneskelige stygge draktene som dukket opp. Det var deilig å kunne slippe seg litt løs blandt folk man er glad i. Le, synge, prate og bare være seg selv. Det er fint det. Hele kvelden var enkelt og greit lagt opp i skikkelig "hippistyle"; ingen spesielle forberedelser, bare ta alt som det kommer og være helt fri og frank som en vaskeekte hippie. Selvfølgelig måtte man si "peace" og "make love, not war" hele tiden, noe som blir litt slitsomt i lengden, men det hører vel med for å komme inn i hippiekarakteren. Vi spiste wienerpølser til middag. Det var nam til tusen! Wienerpølser mener jeg kan spises når som helst, hvor som helst og med hvem som helst. Det falt i smak hos alle sammen bortsett fra èn. Skal ikke nevne denne personen ved navn, men å ikke like wienerpølser er bare galt, fryktelig galt.



Nele overnattet hos meg til i dag, lørdag. Det var koselig. Vi trasket rundt i de frynsete, freshe klærne våre til langt på natt, emn tilslutt orket vi ikke mer. Det gikk fort å klumpe seg i seng. I dag tidlig(kl 12) spiste vi 6 wienerpølser til forkost, en kvart brownie og litt restepotetgull. Om jeg bare kunne spise det til frokost hver dag, men da ville jeg nok ikke vært "Vilde-liten" lenger..! Haha.



Vilde og Nele var ekle rotter i dag. Vi dro på storsenteret for å svi av noen gryn, men det kan vi jo ikke. Lever på budsjett som bare det helt frem til sommerferien. Hadde et gavekort på bodyshop da, så kjøpte badeskum og en skrubb(hva jeg skal få brukt de til er jeg ikke helt sikker på). Mange har fått vite at jeg er en ordentlig "Prison Break nørd" så det gjør ikke noe om jeg avslører meg selv på bloggen. JEG ELSKER PRISON BREAK. Der, jeg sa det. Så to episoder i dag. Hurra! Var hos Andy på kvelden med noen andre. Det var gøy. Vi så "Hairspray" og sang med for full hals. En del av oss(kremt)kunne alle sangene. Vi spiste ett tonn godteri og potetgull. Gikk ut og hadde akekonkurranse med snowracer. Det er utrolig hvor mye moro man kan ha det med litt snø og plastikk. Når vi skulle dra hjem ble vi kastet brutalt ut i en stooor snøfonn, faktisk flere store snøfonner. Ble selvfølgelig gjennomvåt fra topp til tå og turen fra Kolsås til rykkinn virker veeeeeeldig lang når beina er stive som tømmerstokker og håret er bare istapper som henger og dingler forran øynene. Men men, det viktigste er jo at man har hatt det fint.



Denne helgen har vært super, og sånne helger er det faktisk ikke så mange av. Det er alltid noen som er opptatt med ting og tang, men ikke denne helgen. Denne helgen har bare gått til å være sammen med folk jeg bryr meg veldig om. Nå er det egentlig på tide å legge seg for det har allerede blitt søndag. Klokken er 03.54...au da. I morgen skal jeg trene på Spenst med Ingvil og Nele, men spørsmålet blir om jeg greier å dra meg opp av senga.

God natt!

onsdag 4. februar 2009

Bloggfeber

Heiheihei!

Nå har jeg sittet å surfet på andre blogger i nesten èn time og det er kjempemorsomt å se alle de forskjellige bloggene. Gikk litt fram og tilbake fra den ene fine bloggen til den andre, men da jeg kom tilbake til min egen oppdaget jeg noe. Bloggen min ser ikke ut som en "fargerik jungel", men heller som et grønt spøkelse. Den mintgrønne fargen er rett og slett gyselig. Hva var det jeg tenkte? Sykehushvitt er mye bedre. Jeg vil at bloggen min skal passe inn med alle de tusen millioner andre bloggene som også er hvite. Hvitt er liksom en del av bloggfeber'n synes nå jeg.


Jeg har vært en god del inne på bloggen til Pernille i klassen og det er virkelig inspirerende å se at hun jobber så mye med bloggen sin. Den ser alltid bra ut og innleggende er morsomme å lese! Jeg tror jeg skal sette meg et litt sent nyttårsforsett som enkelt og greit skal gå ut på å være flinkere til å skrive innlegg og oppdatere bliggen min. Det er morsomt å engasjere seg i fenomen som har blitt så stort.


Det virker spesielt som det går en slags bloggbølge over Norge for tiden, ihvertfall blandt den yngre generasjonen. Det er merkelig mange jeg kjenner som helt ut av det blå har opprettet en blogg på blogg.no eller blogspot. En av dem er bestevenninnen min, Nele. Hun har en blogg på blogg.no som jeg har blitt en fast leser av og som fortsatt er på begynnerstadiet. Innleggene er ikke superlange og stoffet er ikke for komplisert. Det er akkurat passe for en som meg, som ikke er så glad i å lese tusenvis av ord. Av de proffe har vi jo de som blogger hver eneste dag og skriver 2-3 innlegg hver eneste gang de er inne. Jeg synes at det kanskje blir litt i meste laget. Det går jo ikke an å holde tritt!


Men uansett, det raser en bloggfeber over oss for tiden og alle vil slenge seg på. Er det rart, hvem vil vel ikke være datanerd? Jeg sier bare "gjør det!". Du kommer ikke til å angre.

En sangtekst - hva er historien?

Safe travels by Peter and the wolf

Ahhh
My brother dreaming of a new land
Where the rivers wind through the villages
And the people breathe so easily
All the region trees go the same way
Don't have to go I know you know you know
But if you gotta go
Whoa-oh

Safe travels

My brother wander in the tall grass
It's ok to run we expect you back
Know how to climb a tree I assume you do I admit it
Man i'm not as sharp as you Oh but i know
It's still a war down there
And if ya gotta go
Whoa-oh


Safe travels

Oh oh safe travels
Oh oh safe travels
Oh oh safe travels
Oh oh safe travels

Min tolkning av teksten


Denne sangen er skrevet og fremført av en gruppe som heter Peter and the wolf, ikke akkurat et vanlig navn på en gruppe. Første gang jeg hørte den var i en reklame for kvikklunsj som gikk på Tv for en god stud siden. Denne sangen er en skikkelig gledesspreder etter hva jeg mener, og jeg blir ALDRI lei av den! Den har så fengende rytme og refrenget klistrer seg fast på hjernen etter første gang.

Det er ikke helt lett å besteme seg for presis hva teksten handler om, men jeg tror den handler om en person som skal reise fra familien og vennene sine for å delta i krig. Kanskje det er Vietnam krigen? Teksten forteller om et sted som er så fredelig, men som fortsatt er i krig. En eller annen ønsker ikke at broren skal dra, og forteller ham at han ikke trenger, men hvis han absolutt må så må han ha en trygg reise. Det ventes at han en dag skal han komme tilbake igjen. Det blir formidlet en håpefull stemning, selv om teksten egentlig er litt trist hvis man tolker den på denne måten. Jeg lurer på hva som kommer til å skje med denne personen som skal dra. Kanskje han aldri kommer så langt som å returnere?

Denne sangteksten forutsetter ikke at man har noen forkunskaper om ting. Det er opp til deg selv hvordan du vil tolke den, men hvis man se nøye etter vil nok de alle fleste forstå at teksten dreier seg om krig. Man må bare få med seg sammenhengen mellom alle setningene. Når jeg leste teksten flere ganger la jeg merke til alle "naturbildene". Bl.a.

"My brother wander in the tall grass"
"Where the rivers wind through the villages"
"All the region trees go the same way"

Disse tre eksemplene viser bruken av språklige bilder som virkemiddel. Når jeg hører sangen kan jeg se for meg landskapet helt tydelig, akkurat som om jeg er der. Musikken er veldig enkel, ingen fancy gitarsolo eller sinnsyke rytmer. Jeg synes kanskje det er litt rart å ha så livlig musikk til en tekst som er litt trist, men det gjør at man føler et snev av at alt kommer til å gå bra. Det skaper positive vibber. Det er også en veldig god flyt mellom setningene.










Sett deg tilbake og kos deg!

onsdag 28. januar 2009

Utfordring - Hva vet du ikke om meg?

Nå for tiden går det en utfordring rundt om i bloggverden. Denne utfordringen har nå nådd klassen min, og jeg har vært så heldig å bli utfordret. Selvfølgelig skal jeg dele syv ting med dere som dere ikke vet fra før av! Skal vi se..

1. Jeg har alltid vært glad i dyr, men ikke alltid på riktig måte. Da jeg var liten spiste jeg en mark. Nam!..

2. Melk er godt og sunt, og jeg drikker skummetmelken rett fra kartongen.

3. Jeg har dansk blod i årene. Ikke rart jeg er som jeg er.

4. Jeg har hatt hjernrystelse 3 eller 4 fire ganger og kuttet meg over øyet to ganger så jeg måtte sy.

5. Jeg ELSKER Tom Hanks. Han er coool. Forest Gump og Den Grønne Mil er b-e-s-t!

6. Jeg har/hadde MANGE rare allergier. Pollen, burot, hassel, or, bjørk, melk, lakris, poteter og enda litt mer.

7. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg finner eller kjøper klær jeg aldri bruker eller som jeg vet at jeg heller aldri kommer til å bruke. Liker å gi ting til fretex og frelsesarmeen.

Dette var vel spennende?!

Nå vil jeg utfordre Magnus, Stian og ?

mandag 26. januar 2009

Så var det på tide med lyrikk!

Hittil har vi bare vært gjennom en av de tre skjønnlitterære
hovedsjengerene, nemlig drama. Nå er det på tide med en skikkelig innføring i den andre hovedsjangeren, lyrikk.

Hva er egentlig lyrikk? Jo nå skal dere høre.
Lyrikk er som sagt en skjønnlitterær tekst med en god del kjennetegn. Vi kan ofte finne rim eller rytmer og mange rare visuelle virkelmidler. En lyrisk tekst skal ikke være spesielt lang, det er ingen roman, og man skal si så mye som mulig med så få ord som mulig. Jeg har ganske god kjennsap til denne sjangeren fordi jeg leste mye regler, rim og dikt når jeg var yngere. Jeg har aldri vært en kløpper på å skrive lyrikk eller vite hva slags "regler" som gjelder når man skal skrive, men jeg har lest en hel del forskjellig. Min personlige favoritt er Andrè Bjerke, han gjør lesing av lyrikk til en helt ny opplevelse!


Pyramiden av Andrè Bjerke


I Egypten bodde egypterne for lenge, lenge siden. De bygget så høyt, egypterne, og vet du hvordan egypterne fikk bygget pyramiden?



De tenkte som så, egypterne: ”Av stener bygger vi den. Vi samler sten: først én, så én, og enda flere siden, og legger sten på sten på sten, så har vi pyramiden!”



Men der tok de feil, egypterne, ja, skammelig feil, egypterne, for stenen var så tung og svær at ingen kunne få lagt den der, nei, ikke engang egypterne! Da var det at en av egypterne, den klokeste mann av egypterne, fikk en idé. Han sa: ”Vi vil forsøke det med fløytespill, så får vi pyramiden til!” Det sa han til egypterne.



Så spilte de fløyter egypterne, ti tusen fløyter, egypterne, og stenene gikk for full musikk til værs: først én, så én, så én, og enda flere siden, og la seg flyvende sten på sten og ble til pyramiden!



De fikk det til, egypterne, med fløytespill, egypterne, engang i egyptertiden. Nå vet du hvordan egypterne fikk bygget pyramiden.




Dette diktet er kjenner jeg godt til fra før av. Hjemme har jeg en liten bok med kjempemange av Andrè Bjerkes dikt, rim og regler, men jeg har alltid likt dette spesielt godt.

Litt mindre sykehus, litt mer jungel og kanskje en ny blogg?

Ny layout!
Som dere sikkert ser har jeg skaffet meg en helt ny layout. Den er litt mer " funkey and fresh" i forhold til den gamle. Det er så kjedelig å ha den hvite sterile fargen som dekker hele bakgrunnen. Det gir meg den ekle sykehusfølelsen, bortsett fra at det dette er på internett. Haha. Hver gang jeg kommer inn på bloggen min nå, så føles det ut som å komme inn i den fargerike jungelen! Mye mye mye mer spennende.


Det er bare å legge igjen kommentarer hvis det er andre forslag til fargevalg og sånt.


Ny blogg?
I dag fant jeg ut at det ville være morsomt å opprette en blogg til, men det skal ikke ha noe som helst med skolefag å gjøre. Hvis jeg greier å komme så langt som å faktisk opprette denne bloggen, så skal den handle om alt annet enn skole! Jeg skal jo som sagt flytte til England i august i år, og det ville sikkert vært veldig positivt å kunne holde alle oppdatert via blogg. Legge ut ulike bilder og skrive lange og fine innlegg. Kanskje det kan hjelpe på eventuelt hjemlengsel også(som sikkert kommer til å dukke opp iløpet av de første ukene).

Bildet er funnet her

tirsdag 13. januar 2009

Digitale fortellinger - historier i bilder

Før jul fikk vi i oppgave å lage en såkalt"digital fortelling". Vi skulle lage en historie med et klart budskap ved hjelp av bilder, musikk, stemmer o.l. med programmet photostory.


Jeg var så heldig å få komme på gruppe med Caroline og Kristiane og det tok ikke spesielt lang tid før vi visste hva vår digitale fortelling skulle handle om. Siden det var jul og mye fokus på gaver og penger, ønsket vi å sette lys på forskjellene mellom rik og fattig.

Alle tre følte at dette var et passende tema å velge fordi materialisme var en av sjangrene man kunne velge å lage en historie om. Det var SVÆRT få som hadde valgt denne sjangeren.

Vi startet opp med en liten idèmyldring om hvordan bildene skulle settes opp og om hvilken type musikk vi skulle bruke. Det ble en litt rolig sang som heter "a drop in the ocean". Bildene hentet vi fra google, og vi valgte bevisst å bruke fargede bilder der bildene skulle illustrere rikdom og sort-hvitt bilder der bildene skulle illustrere fattigdom og nød. Bildene ble satt i ulik rekkefølge for å prøve å skape et så sterkt inntrykk hos medelevene som mulig. I tillegg til musikk snakket jeg til noen av bildene (det er ganske pinlig å høre seg selv over høytalere i klasserommet, men man må jo offre seg litt for resten av gruppen).
Vi støtte ikke på noen tekniske problemer underveis, det eneste problemet måtte være da nesten hele klassen tok studiedag. Caroline satt på skolen og Kristiane og jeg var hjemme, men vi møttes til slutt på skolen i en time for å få gjort ferdig mest mulig.
Jeg synes det ferdige produktet ble bra, men det kanskje litt kjedelig i lengden. Det var en veldig seriøs fortelling uten noehumor og det er lett å se at ikke alle synes det er like spennende å se på.
Uansett, det viktigste var å få frem skillet mellom fattig og rik og forhåpentligvis få andre til å tenke mer på dem som lider. Bare ved å donere litt penger eller gi bort noen gamle klær til fretex akn man gjøre en forskjell!
Bilde er hentet her og her