Trainspotting

En historie kan fortelles på mange ulike måter gjennom en film, det finnes vel nesten ubegrensede mengder av måter å fortelle på. Den kan fortelles fra forskjellige perspektiver og syn, gjennom dokumentarer eller spillefilm. Den kan være humoristisk, ironisk dramatisk eller kanskje trist. I filmen er det mange virkemiddler som brukes, og i akkurat dette klippet fra filmen "trainspotting" prøver man å få seern til å "føle og se" det sammen som hovedpersonen når han tar heroin. Når han tar en dose glir han ned i gulvet, og når han ser opp er det som at vi titter opp gjennom hullet. Når han kommer til sykehuset, og blir gitt en sprøyte for å våkne opp igjen, ser vi at han "glir" opp og ut av hullet, tilbake til den virkelige verden.

Skjønnlitterære fortellinger skiller seg fra filmfortellinger på den måten at i en skjønnlitterær fortelling kan man få plass til flere detaljer, beskrivelser og det blir mer opp til leseren å tolke følelser, det som skjer o.l. Man kan skape seg sin egen "verden" rundt det man leser og også trekke inn egne erfaringer. I filmfortellinger derimot, er det vanskeligere å forestille seg alt dette ettersom det allerede er der. Det blir mer begrensninger på hvor mye man kan fantasere og tenke selv.

Romantikken - drivkraft og utgangspunkt

Romantikken var utgangspunkt for språkdebatten på 1800-tallet fordi den legger vekt på følelser, og også nasjonalisme(nasjonalromantikk). Ivar Aasen var en av de store kjemperne for et språk som bygde på det gamle naskjonalspråket, det språket bøndene brukte, altså ulike dialekter. Grunnen til at romantikken ble utgangspunktet og drivkraften, er at det er viktig for oss mennesker å ha et språk som tilhører en selvstendig nasjon.

Jamstillingsvedtaket

Jamstillingsvedtaket var et forslag om at "folkemaalet" skulle likestilles med "skriftspraaget". Dette vil altså si at landsmål og riksmål skulle likestilles. Dette vdtaket ble vedtatt den 12. mai 1885. Det ble også bestemt at alle lærere skulle ta kurs i landsmål for at de skulle ha et godt og riktig grunnlag for undervise elevene.

Språk og nasjonsbygging

Det er en viss sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket blir for et folk en slags identitet som gjør at man føler seg som en del av en gruppe, for eksempel en del av det norske folket. Ved å bygge opp sitt eget språk, slik det norske folket gjorde etter dansketida, bygges også en ny nasjon opp. En nasjon som er selvstendig.

Modernisme og nyromantikk

1. Særtrekk ved modernismen som litterær sjanger er at den legger mye vekt på vår evne til å skape og utrette og endre våre egne omgivelser(miljø). Vitenskapen fikk en større betydning, og en ny "tidsalder" slår inn. Man skal tenke nytt, legge fortiden bak seg.

2. Knut Hamsun.

• Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form er at de ville fokusere på noe nytt og spennende, de ville skape noe nytt. Det var viktig å få frem opplevelser og følelser som tidligere var "ukjente".
• Knut Hamsun ble født 4 august, 1859. Han var en norsk forfatter som regnes som en av de mest innflytelsesrike forfattere i det 20. århundre, samt at mange mener han innførte den moderne romanen. En av Hamsuns mest kjente romaner er "sult". Knut Hamsun ble tildelt Nobels litteraturpris i 1920.
• Bakgrunnen for at vi kaller Hamsun for nyromantikker, er fordi legger mye vekt på følelser og natur, noe som er viktig i nyromantikken. Han skildrer spesielt naturen, den ville vakre naturen som er så storslagen.
• Romanen "Sult" handler om en strevende forfatter som lever i hovedstaden. Noen modernistiske trekk ved denne romanen er at den har mange dystre miljøskildringer. Selv om ting noen ganger ikke går like bra for den strevende og sultende forfatteren, går det alltid bra til slutt.

Mandag jadda

Katsh mijau.

" Meg Selv" av Henrik Wergeland

Diktet "Meg Selv" ble skrevet av Henrik Wergeland i 1841. Jeg vil si at temaet i diktet er selvbilde og natur. Wergeland skriver om seg sev, og hvordan han ser på seg selv, ved å trekke inn naturen rundt seg.

Han skriver om hva slags ting som gleder han og han forsterke disse følelsene ved å bruke f.eks. 'solen' og de 'grønne duftende bladene' som virkemiddler. Gjennom hele diktet er det billedlige virkemiddler som blir brukt, og det gjør jo at lereren blir mer trukket inn i hva Wergeland skriver, hva han tenker og føler.

Matt.18.20.

Matt. 18.20. er skrevet av Tor Åge Bringsværd. Fortellingen handler i korte trekk om en gudstjeneste som finner sted i en "hvit" kirke der en neger plutselig kommer inn. Negeren blir brutalt behandlet, han blir misbrukt med stygge ord og til og med fysisk angrepet av deltakerne i gudstjenesten. Negeren nekter å dra, og under hele opprøret sier han ikke ett ord, selv ikke etter rettssaken som følger. Det hele ender meg at han blir dømt til døden for gudsbespottelse.

Temaer som står sentralt i denne teksten er rasisme og fordommer. Fordi negeren ikke er "hvit" føler deltakerne i gudstjenesten at det er greit å kaste om seg med stygge ord, ord som ikke skal sies i en kirke, i tillegg til å drive fysisk avstraffelse. Senere viser det seg faktisk at denne stille og underlige negeren er Jesus. Han har blitt dømt etter fordommer skapt av samfunnet og ingen vil se at det kan være noe bak de mørke huden. Budskapet i denne fortellingen vil jeg si er at man ikke skal 'dømme en bok på omslaget'.

At negeren er Jesus kommer tydelig frem i teksten ved bruk av hjelpemiddler som symbolikk. Det fortelles at negeren hadde hull-lignende sår i håndflatene sine, slik som Jesus hadde da han ble korsfestet. Det er her man virkelig forstår alt.

Tilbake på skolebenken i Norge

Jaja, da var det hele over. Jeg har nå hatt tilsammen 10 skoledager i 3.klasse på Sandvika, og jeg merker at dette kommer til å bli et kjempetøft år... Også i år skal vi blogge aktivt i norsken, så jeg har valgt å bruke denne bloggen igjen.

Dermed er et nytt kapittel på blogge startet.
En Verden Av Norsk - skoleåret 10/11!