En historie kan fortelles på mange ulike måter gjennom en film, det finnes vel nesten ubegrensede mengder av måter å fortelle på. Den kan fortelles fra forskjellige perspektiver og syn, gjennom dokumentarer eller spillefilm. Den kan være humoristisk, ironisk dramatisk eller kanskje trist. I filmen er det mange virkemiddler som brukes, og i akkurat dette klippet fra filmen "trainspotting" prøver man å få seern til å "føle og se" det sammen som hovedpersonen når han tar heroin. Når han tar en dose glir han ned i gulvet, og når han ser opp er det som at vi titter opp gjennom hullet. Når han kommer til sykehuset, og blir gitt en sprøyte for å våkne opp igjen, ser vi at han "glir" opp og ut av hullet, tilbake til den virkelige verden.
Skjønnlitterære fortellinger skiller seg fra filmfortellinger på den måten at i en skjønnlitterær fortelling kan man få plass til flere detaljer, beskrivelser og det blir mer opp til leseren å tolke følelser, det som skjer o.l. Man kan skape seg sin egen "verden" rundt det man leser og også trekke inn egne erfaringer. I filmfortellinger derimot, er det vanskeligere å forestille seg alt dette ettersom det allerede er der. Det blir mer begrensninger på hvor mye man kan fantasere og tenke selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar