En vanlig norsktime - reklame på agendaen!

Her er noen oppgaver vi skulle gjøre i norsktimen.

Spørsmål 1
Reklame betyr "å rope ut gjentatte ganger", og er en måte å gjøre produkter, tjenester eller lignende kjent. Det går ut på å fremstille noe i et positivt lys for å få folk interessert og fange oppmerksomheten.

Spørsmål 2
Noe av det som kjennetegner reklame er store plakatoppslag med spennende ord og setninger og "korte filmsnutter" på tv med kjente personer og sanger. Dette er bare to eksempler på hav som er vanlig reklame.

Spørsmål 3
Vi møter reklame over alt, hvor enn vi går. De surrer og går på Tv, radio, i blader,aviser, på biler, busser, trikker. Det finnes nesten ikke et sted der man ikke finner noen form for reklame.

Spørsmål 4

Det er mye forskjellig som gjør at vi blir påvirket av reklame. Ofte blir det brukt kejnte personer i reklamefilmer som gjør at vi tor det er ekstra bra. "Oi, Britney Spears drikker den kaffen. Den må jeg prøve!"

Mitt liv som hund - en filmanalyse

Denne uken fikk vi i oppgave å analysere filmen "Mitt liv som hund". Denne så vi i en av norsktimene våre før vinterferien. "Mitt liv som hund" ble produsert i 1985 og er regissert av den svenske regissøren Lasse Hallström. Filmen er basert på en roman skrevet av Reidar Jönsson, som også har vært med på å skrive manuset til filmatiseringen av sin egen bok. Filmen fikk en utrolig god mottagelse av både kritikere og publikum, det er snakk om karakterer mellom 5 og 6! Kritikerne sa at "filmen er en nydelig opplevelse i deg selv". Når det gjelder filmens tema er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes. Jeg tror kanskje identitet kan være et av flere temaer, men at det også kjærlighet og familie spiller en viktig rolle.

"Mitt liv som hund" handler om Ingemar som bor sammen med sin syke mor og sin litt eldre bror. Moren blir gradvis dårligere, og spetakkelet som Ingemar og Broren lager gjør at hun sender dem avgårde til hvert sitt sted. Ingemar havner hos en onkel som bor på Småland, der han skal bo i sommerferien. Ingemar finner seg godt til rette, og får etterhvert mange gode venner. Den aller viktigste av vennsapene han bygger opp er med Saga, en røff jente som bokser og spiller fotball. Etter at sommerferien har tatt slutt blir både Ingemar og broren sendt hjem igjen til moren. Det går ikke lenge før de havner hos en fosterfamilie, men her blir de ikke boende lenge. Moren blir til slutt lagt inn på sykehus og det ender med at hun går bort. Til Ingemar og brorens store fortvilelse. De blir igjen separert og Ingemar flytter tilbake til Småland for å bo fast hos sin Onkel. Gjennom hele perioden sammenligner Ingemar seg med romhunden Laika. Den fikk ikke velge hvordan livet skulle bli, den ble bare sendt opp i rommet som et forsøksdyr. Ingemar har muligheten til å velge. Når han sammenligner seg med Laika greier han å komme seg gjennom alle problemer og sorger ford han vet at det er andre som har hatt det verre enn ham selv.

I denne ganske søte filmen møter vi flere sentrale personer. Ingemar, moren til Ingemar, onkelen på Småland, broren og Saga. Dette er de personene som spiller de største og viktigste rollene i filmen.

Moren til Ingemar er sliten og lei, og det virker som om dette påvirker Ingemar ganske mye. Alt han gjør blir galt. Ingemar er en snill gutt som bare ønsker å gjøre det som er best, selv om han ganske ofte greier å rote det til. Saga er guttejenta som over alt i verden ønsker å være en av gutta, koste hva det koste vil. Når hun kommer i puberteten får hun faktisk hjelp av Ingemar til å teipe over brystet. Onkelen på Småland er en tullete mann med det stort hjerte. Broren til Ingemar er som onkelen en god trøstehjelp når Ingemar trenger det.

Det går veldig griet å følge med på filmen fordi handlingen ikke hopper til frem og tilbake. Den er i kronologisk rekkefølge og det går ingen parallelle handlinger som gjør det vanskelig å henge med. Rett og slett ganske enkelt og greit. Handlingen foregår i nåtiden og vi ser hvordan personene utvikler seg underveis og hvordan ting forandrer seg. Det vises ikke noe om hverken fortid eller fremtid, men det er egentlig greit.

Vrådal, kjære Vrådal!

Nå er jeg på min kjære hytte i Vrådal, Telemark. Det er vinterferie! Hadde besøk av bestevenninnen min, Ingvil, men hun måtte dessverre dra hjemover på tirsdag. Veldig trist, for nå er jeg nesten alene her oppe. Har blitt kjent med en del nye mennesker i løpet av ferien da, så det er jo bra. Er ikke så veldig mye å gjøre her oppe, men jeg har vært på noen langrennsturer og tatt meg en liten tur i bakken. Det snør og er kaldt. Huff!

Jeg er nå ganske sikker på at jeg kommer til å få en lang mobilregning når den kommer. Det er alltid det som skjer nå jeg sitter alene her oppe. Har sendt en del sms iløpet av noen få dager. Oi da... I går, onsdag, begynte jeg å skrive brev til vertsfamilien min i Eastbourne, England. Det var kjempevanskelig å starte et brev som skal sendes til min fremtidige familie! Lagt inn litt bilder så de kan se hvordan jeg har det her oppe på hytta og hvordan jeg har det hjemme. Det er jo ikke så alt for mye snø der borte i sør-England.

Endelig!

Hei alle sammen!

På tirsdag snakket jeg med mamma på telefonen og hun fortalte meg at jeg hadde fått et brev i posten. Dette brevet var sendt fra EF High School Year og var A-prioritet. Jeg nærmest løp hjem fra bussholdeplassen for å åpne brevet før jeg skulle på trening. Da jeg kom inn døren sto mamma klar med brevet i hånda. Veldig forsiktig åpnet jeg det med kniv, og da jeg tok opp de to papirene som lå inni trodde jeg (nesten) at jeg skulle begynne å gråte.

"Kjære Vilde Loe! Du har nå fått vertsfamilie!"

Jeg tror aldri jeg har glist så mye i hele mitt liv. Munnen min var bare ett stort smilende hull. Jeg leste brevet og det sto litt av hvert. Hvem min områderepresentant er, hvem skole kontakten er og sånne ting. Selvfølgelig sto det jo også det viktigste av alt. Hvem jeg skal bo hos hele neste skoleår! Familien jeg har blitt plassert hos bor i Eastbourne, East Sussex. Det ligger helt sør i England, ikke langt fra London og bare en båttur fra Frankrike. Tjohei! Vertsmoren og vertsfaren min heter Tamsin og Mark Little. De har en datter på 10år og tre katter. I tillegg skal ejg dele rom med en annen EF student, men jeg vet ikke denne studenten er ennå. Hun er nok ganskelik meg, siden vi skal være søstre i ett helt år.

Skolen jeg skal gå på heter Hailsham Community College. Jeg ble vettskremt da jeg gikk inn på hjemmesiden for å lese. Skolen er " a specialist college in sports" og "a business and enterprise college". Denne skolen har tydeligvis vunnet akademiske priser for ditt og datt, i tillegg til å ha høye forventninger til studentene. Skolen og område rundt er gigantisk og har 5 tennisbaner, fotballbane og sandvolleyballbane. Jeg er dermed sikker på at jeg ikke (selv om vi ønsket å le av det når jeg kommer hjem igjen) kommer til å legge på meg 10 kg eller mer!

Mamma, pappa og jeg googlet området der jeg skal bo, og det var superfint! Hvite klipper, flotte strender og bare flott flott flott. Nå gleder jeg meg mer enn aldri før og jeg er helt sikker på at mitt skoleår i England kommer til å bli en av mine beste opplevelser, om ikke den aller beste!

Kommenter gjerne om dere har lyst. Hvis noen vet noe om Eastbourne eller lignende så skriv det til meg! Tusen takk!

Er dette en romantisk komedie, drep regissøren! En musikkvideoanalyse

Hei Hei, alle sammen!

I denne ukas blogglekse har vi fått i oppgave å presentere en musikkvideo vi liker, synes er morsom eller annerledes. Det var litt vanskelig å skulle velge bare èn video siden det er så uendelig mange å velge mellom. Tilslutt, etter mye frem og tilbake, valgte jeg "Kill the director" av The Wombats. Det er ikke sikkert dere har hørt om dem, men de er et band fra England med to britiske og ett norsk medlem.

Sangen jeg har valgt er hentet fra albummet "A Guide to Love, Loss and Desperation" som ble gitt ut i november 2007.

Jeg tror egentlig denne typen musikk passer for alle som liker sjangerene indie-rock, men er nok aller mest passende for den litt yngre generasjon. Skriver ikke noe spesiell alder for å utdype, men du kan jo tenke selv hva jeg mener er "den litt yngre generasjon".

Teksten er det ikke så mye å si om. Den handler om det motsatte kjønn, altså kvinner. Den handler om å spille i en film der det er en kvinnelig regissør. Regissøren gjør denne mannen(Matthew Murphy) kvalm og han takler henne rett og slett ikke fordi han ikke forstår seg på kvinner. Han tenker for seg selv at hvis det er en romantisk komedie han spiller i, så må noen drepe regissøren. Det er refrenget som lyder slik:

"If this is a rom-com

Kill the director

If this is a rom-com

Kill the director please"

Rom-com betyr romantic commedy.

Gjennom hele musikvideoen befinner vi oss på settet til en film/serie. Hovedpersonen som også er sangeren i The Wombats går gjennom et slags marked. Mens han går får vi se mange forskjellige mennesker som gjør forskjellige ting. Av og til står bandet å spiller "midt i gata". Helt på slutten blir plutselig alle untatt Matthew(lead singer) skutt og vi får se hvordan settet ser ut. Jeg har ikke fått noe serlig inntrykk av at videoen forteller en spesiell historie, men handlingen foregår på ett som samme sted hele tiden. Så hvis jeg skal beskrive hvordan videoen er bygget opp vil jeg si at det er en slags historie uten mye hendelser. Teksten passer godt med innholdet i videoen, fordi man skjønner at videoen baserer seg på innspillingen av en film/serie, akkurat som det synges om i sangen. Jeg synes det er ganske fin flyt. Miljøet som skildres er folksomt og travelt med mye liv og aktvitet. Jeg synes at også dette passer godt inn med både teksten og videoen.

Grunnen til at jeg liker musikkvideoen til "Kill the director" er egentlig den enkle måten den er laget på. Det er ikke masse stilige virkemidler eller tekniske dippedutter. Den er ren og pen, men med karakter. Jeg kjenner så godt igjen hele settingen med alt for glade og perfekte mennesker fra TV, og dette gjør det ekstra morsomt å se den. Det virker for meg som om det mellom linjene er en liten latterliggjøring av Tv og filmindustrien. Hvem vet? Jeg liker egentlig alle videoene til The Wombats av den enkle grunn at de er så energiske og jordnære.

Kameravinkelene som er brukt er for det meste normal og av og til fokusering på ansikter. Det gir derfor inntrykk av et lite sted, og det passer bra med tanke på at dette er et Tv/film sett.

Alt i alt synes jeg dette er en god og ikke minst livlig musikkvideo med mye karakter. Det er ikke så alt for mange av dem for tiden. Jeg valgte denne videoen nettopp på grunn av det jeg nevnte ovenfor. "Kill the director" og The Wombats generelt gjør meg superglad og i godt humør! I videoen synes jeg at de fremstår som morsome og kreative, ikke et stivt band som følger "moten".

Alt jeg kan si er; "GO-GO-GO Wombats!!"

The good old seventies and an ordinary saturday

Hei!

Denne helgen har virkelig vært hektisk, men på en god måte. All tid har gått til å være med venner, både gamle og nye. På fredag var det tid for hippie-bursdag at my house og det var jo en opplevelse for seg selv. En haug med morsomme, rare og flotte mennesker kledd opp fra topp til tå med klær fra det gode gamle 70-tall. Det var virkelig morsomt å se alle de merkelige og umenneskelige stygge draktene som dukket opp. Det var deilig å kunne slippe seg litt løs blandt folk man er glad i. Le, synge, prate og bare være seg selv. Det er fint det. Hele kvelden var enkelt og greit lagt opp i skikkelig "hippistyle"; ingen spesielle forberedelser, bare ta alt som det kommer og være helt fri og frank som en vaskeekte hippie. Selvfølgelig måtte man si "peace" og "make love, not war" hele tiden, noe som blir litt slitsomt i lengden, men det hører vel med for å komme inn i hippiekarakteren. Vi spiste wienerpølser til middag. Det var nam til tusen! Wienerpølser mener jeg kan spises når som helst, hvor som helst og med hvem som helst. Det falt i smak hos alle sammen bortsett fra èn. Skal ikke nevne denne personen ved navn, men å ikke like wienerpølser er bare galt, fryktelig galt.

Nele overnattet hos meg til i dag, lørdag. Det var koselig. Vi trasket rundt i de frynsete, freshe klærne våre til langt på natt, emn tilslutt orket vi ikke mer. Det gikk fort å klumpe seg i seng. I dag tidlig(kl 12) spiste vi 6 wienerpølser til forkost, en kvart brownie og litt restepotetgull. Om jeg bare kunne spise det til frokost hver dag, men da ville jeg nok ikke vært "Vilde-liten" lenger..! Haha.

Vilde og Nele var ekle rotter i dag. Vi dro på storsenteret for å svi av noen gryn, men det kan vi jo ikke. Lever på budsjett som bare det helt frem til sommerferien. Hadde et gavekort på bodyshop da, så kjøpte badeskum og en skrubb(hva jeg skal få brukt de til er jeg ikke helt sikker på). Mange har fått vite at jeg er en ordentlig "Prison Break nørd" så det gjør ikke noe om jeg avslører meg selv på bloggen. JEG ELSKER PRISON BREAK. Der, jeg sa det. Så to episoder i dag. Hurra! Var hos Andy på kvelden med noen andre. Det var gøy. Vi så "Hairspray" og sang med for full hals. En del av oss(kremt)kunne alle sangene. Vi spiste ett tonn godteri og potetgull. Gikk ut og hadde akekonkurranse med snowracer. Det er utrolig hvor mye moro man kan ha det med litt snø og plastikk. Når vi skulle dra hjem ble vi kastet brutalt ut i en stooor snøfonn, faktisk flere store snøfonner. Ble selvfølgelig gjennomvåt fra topp til tå og turen fra Kolsås til rykkinn virker veeeeeeldig lang når beina er stive som tømmerstokker og håret er bare istapper som henger og dingler forran øynene. Men men, det viktigste er jo at man har hatt det fint.

Denne helgen har vært super, og sånne helger er det faktisk ikke så mange av. Det er alltid noen som er opptatt med ting og tang, men ikke denne helgen. Denne helgen har bare gått til å være sammen med folk jeg bryr meg veldig om. Nå er det egentlig på tide å legge seg for det har allerede blitt søndag. Klokken er 03.54...au da. I morgen skal jeg trene på Spenst med Ingvil og Nele, men spørsmålet blir om jeg greier å dra meg opp av senga.

God natt!

Bloggfeber

Heiheihei!

Nå har jeg sittet å surfet på andre blogger i nesten èn time og det er kjempemorsomt å se alle de forskjellige bloggene. Gikk litt fram og tilbake fra den ene fine bloggen til den andre, men da jeg kom tilbake til min egen oppdaget jeg noe. Bloggen min ser ikke ut som en "fargerik jungel", men heller som et grønt spøkelse. Den mintgrønne fargen er rett og slett gyselig. Hva var det jeg tenkte? Sykehushvitt er mye bedre. Jeg vil at bloggen min skal passe inn med alle de tusen millioner andre bloggene som også er hvite. Hvitt er liksom en del av bloggfeber'n synes nå jeg.

Jeg har vært en god del inne på bloggen til Pernille i klassen og det er virkelig inspirerende å se at hun jobber så mye med bloggen sin. Den ser alltid bra ut og innleggende er morsomme å lese! Jeg tror jeg skal sette meg et litt sent nyttårsforsett som enkelt og greit skal gå ut på å være flinkere til å skrive innlegg og oppdatere bliggen min. Det er morsomt å engasjere seg i fenomen som har blitt så stort.

Det virker spesielt som det går en slags bloggbølge over Norge for tiden, ihvertfall blandt den yngre generasjonen. Det er merkelig mange jeg kjenner som helt ut av det blå har opprettet en blogg på blogg.no eller blogspot. En av dem er bestevenninnen min, Nele. Hun har en blogg på blogg.no som jeg har blitt en fast leser av og som fortsatt er på begynnerstadiet. Innleggene er ikke superlange og stoffet er ikke for komplisert. Det er akkurat passe for en som meg, som ikke er så glad i å lese tusenvis av ord. Av de proffe har vi jo de som blogger hver eneste dag og skriver 2-3 innlegg hver eneste gang de er inne. Jeg synes at det kanskje blir litt i meste laget. Det går jo ikke an å holde tritt!

Men uansett, det raser en bloggfeber over oss for tiden og alle vil slenge seg på. Er det rart, hvem vil vel ikke være datanerd? Jeg sier bare "gjør det!". Du kommer ikke til å angre.

En sangtekst - hva er historien?

Safe travels by Peter and the wolf

Ahhh
My brother dreaming of a new land
Where the rivers wind through the villages
And the people breathe so easily
All the region trees go the same way
Don't have to go I know you know you know
But if you gotta go
Whoa-oh

Safe travels

My brother wander in the tall grass
It's ok to run we expect you back
Know how to climb a tree I assume you do I admit it
Man i'm not as sharp as you Oh but i know
It's still a war down there
And if ya gotta go
Whoa-oh


Safe travels

Oh oh safe travels
Oh oh safe travels
Oh oh safe travels
Oh oh safe travels

Min tolkning av teksten


Denne sangen er skrevet og fremført av en gruppe som heter Peter and the wolf, ikke akkurat et vanlig navn på en gruppe. Første gang jeg hørte den var i en reklame for kvikklunsj som gikk på Tv for en god stud siden. Denne sangen er en skikkelig gledesspreder etter hva jeg mener, og jeg blir ALDRI lei av den! Den har så fengende rytme og refrenget klistrer seg fast på hjernen etter første gang.

Det er ikke helt lett å besteme seg for presis hva teksten handler om, men jeg tror den handler om en person som skal reise fra familien og vennene sine for å delta i krig. Kanskje det er Vietnam krigen? Teksten forteller om et sted som er så fredelig, men som fortsatt er i krig. En eller annen ønsker ikke at broren skal dra, og forteller ham at han ikke trenger, men hvis han absolutt må så må han ha en trygg reise. Det ventes at han en dag skal han komme tilbake igjen. Det blir formidlet en håpefull stemning, selv om teksten egentlig er litt trist hvis man tolker den på denne måten. Jeg lurer på hva som kommer til å skje med denne personen som skal dra. Kanskje han aldri kommer så langt som å returnere?

Denne sangteksten forutsetter ikke at man har noen forkunskaper om ting. Det er opp til deg selv hvordan du vil tolke den, men hvis man se nøye etter vil nok de alle fleste forstå at teksten dreier seg om krig. Man må bare få med seg sammenhengen mellom alle setningene. Når jeg leste teksten flere ganger la jeg merke til alle "naturbildene". Bl.a.

"My brother wander in the tall grass"
"Where the rivers wind through the villages"
"All the region trees go the same way"

Disse tre eksemplene viser bruken av språklige bilder som virkemiddel. Når jeg hører sangen kan jeg se for meg landskapet helt tydelig, akkurat som om jeg er der. Musikken er veldig enkel, ingen fancy gitarsolo eller sinnsyke rytmer. Jeg synes kanskje det er litt rart å ha så livlig musikk til en tekst som er litt trist, men det gjør at man føler et snev av at alt kommer til å gå bra. Det skaper positive vibber. Det er også en veldig god flyt mellom setningene.










Sett deg tilbake og kos deg!