Mitt liv som hund - en filmanalyse

Denne uken fikk vi i oppgave å analysere filmen "Mitt liv som hund". Denne så vi i en av norsktimene våre før vinterferien. "Mitt liv som hund" ble produsert i 1985 og er regissert av den svenske regissøren Lasse Hallström. Filmen er basert på en roman skrevet av Reidar Jönsson, som også har vært med på å skrive manuset til filmatiseringen av sin egen bok. Filmen fikk en utrolig god mottagelse av både kritikere og publikum, det er snakk om karakterer mellom 5 og 6! Kritikerne sa at "filmen er en nydelig opplevelse i deg selv". Når det gjelder filmens tema er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes. Jeg tror kanskje identitet kan være et av flere temaer, men at det også kjærlighet og familie spiller en viktig rolle.

"Mitt liv som hund" handler om Ingemar som bor sammen med sin syke mor og sin litt eldre bror. Moren blir gradvis dårligere, og spetakkelet som Ingemar og Broren lager gjør at hun sender dem avgårde til hvert sitt sted. Ingemar havner hos en onkel som bor på Småland, der han skal bo i sommerferien. Ingemar finner seg godt til rette, og får etterhvert mange gode venner. Den aller viktigste av vennsapene han bygger opp er med Saga, en røff jente som bokser og spiller fotball. Etter at sommerferien har tatt slutt blir både Ingemar og broren sendt hjem igjen til moren. Det går ikke lenge før de havner hos en fosterfamilie, men her blir de ikke boende lenge. Moren blir til slutt lagt inn på sykehus og det ender med at hun går bort. Til Ingemar og brorens store fortvilelse. De blir igjen separert og Ingemar flytter tilbake til Småland for å bo fast hos sin Onkel. Gjennom hele perioden sammenligner Ingemar seg med romhunden Laika. Den fikk ikke velge hvordan livet skulle bli, den ble bare sendt opp i rommet som et forsøksdyr. Ingemar har muligheten til å velge. Når han sammenligner seg med Laika greier han å komme seg gjennom alle problemer og sorger ford han vet at det er andre som har hatt det verre enn ham selv.

I denne ganske søte filmen møter vi flere sentrale personer. Ingemar, moren til Ingemar, onkelen på Småland, broren og Saga. Dette er de personene som spiller de største og viktigste rollene i filmen.

Moren til Ingemar er sliten og lei, og det virker som om dette påvirker Ingemar ganske mye. Alt han gjør blir galt. Ingemar er en snill gutt som bare ønsker å gjøre det som er best, selv om han ganske ofte greier å rote det til. Saga er guttejenta som over alt i verden ønsker å være en av gutta, koste hva det koste vil. Når hun kommer i puberteten får hun faktisk hjelp av Ingemar til å teipe over brystet. Onkelen på Småland er en tullete mann med det stort hjerte. Broren til Ingemar er som onkelen en god trøstehjelp når Ingemar trenger det.

Det går veldig griet å følge med på filmen fordi handlingen ikke hopper til frem og tilbake. Den er i kronologisk rekkefølge og det går ingen parallelle handlinger som gjør det vanskelig å henge med. Rett og slett ganske enkelt og greit. Handlingen foregår i nåtiden og vi ser hvordan personene utvikler seg underveis og hvordan ting forandrer seg. Det vises ikke noe om hverken fortid eller fremtid, men det er egentlig greit.